Skole og planer videre

Innså at jeg ikke har skrivi så mye om skolen. Vel, etter et ganske intenst semester på NTNU i fjor har jeg godt over til en litt mer behagelig skolehverdag. Jeg har forelesning tre ganger i uka (man, tirs og ons) hvorav en forelesning er fra ett til fire, mens resten er fra seks til ni om kvelden. Jeg holder på med min første innlevering nå som skal inn denne uka, og har også en til som skal inn om litt over to uker. Jeg ble egentlig litt overrasket over dette for UNSW skal være av de beste universitetene på teknologi i Australia, men jeg synes nivået på NTNU er ganske mye høyere. Undervisninga er lagt opp ganske annerledes da, så det kan hende jeg får vel så mye ut av det til slutt uansett.
Fra Uke 2 av semesteret har jeg jobbet med et robotprosjekt hvor vi skal programmere en ABB robot sammen med et visionsystem, samt simulere det i RobotStudio. Roboten skal plassere små metalsylindere fra et metallrør og over til en pallett med hull som overvåkes av visionsystemet. Visionsystemet skal da holde oversikt over palletten og signalisere til roboten om hvilke hull som er fylt opp og ikke. Ganske gøy, men også litt stressende fordi vi har kun 1,5 timer med roboten i uka og jeg har ansvaret for robotprogrammeringa (RAPID). Jeg er på gruppe med Josef fra Australia og Sean fra Kina (ikke hans virkelig navn altså, men alle kineserne lager seg engelske navn. Han blei overraska over at jeg ikke hadde engelsk navn), de er hvertfall flinke og hyggelige begge to så jeg håper det går bra.
Det virker som at nesten 70% av de som går på skolen er av asiatisk opprinnelse, i alle fagene jeg tar hører jeg folk snakke kinesisk eller andre asiatiske språk nesten like mye som engelsk. Spesielt kanskje på postgraduatefagene, men det merkes sikkert bare mer der siden vi er ganske få (rundt 20 stk). I de største fagene er vi rundt 60, så det er ikke så veldig store klasser. Det er mange norske som går her også, treffer på noen nye støtt og stadig. En god del av dem fra NTNU.

Så tenkte jeg kunne informere litt om planene mine videre:

Melbourne 1.-4. april:
Nå til helga skal jeg og Anne-Mette ha en langhelg i Melbourne fra fredag til mandag. Vi skal bo på et fint hostell i St Kilda, hvor vi ska bo på seksmannsrom for bare jenter og vi får gratis champagne mellom 8 og 9 om kvelden eller no sånt og kaffe/te i senga på lørdag og søndag. Var tilbud til $102 for tre netter (litt under 600 kr) så da slo vi til. St Kilda ska være et fint strøk med masse små koselige kafeer og kort vei til stranda. Avhengig av sesongen kan det være vi får sett pingviner der (har ikke så mye forhåpninger om bading), hvis ikke stikker vi på tur til Philips Island hvor de holder til. Gleder meg!

Mid semester break:
Nikola kommer på besøk 23. april, så det ser jeg veldig fram til! Vi reiser da nordover til Cairns på søndag hvor vi skal sjekke ut Great Barrier Reef, jungel og diverse. Etter det tar vi buss litt sørover til Airlie Beach, herfra skal vi så ut på en to dagers tur med seilbåt rundt Whitsunday Islands. Dette gleder jeg meg voldsomt til!

Blue Mountains etterfulgt av ost og vin (26.03)

Nå har jeg faktisk fått ordentlig trådløst nett i heimen, så da kan jeg (forhåpentligvis) oppdatere litt hyppigere.

På lørdag tok vi turen til en fjellkjede kalt Blue Mountains som ligger ca 2 timer utenfor Sydney med tog. Vi stod opp grydtidlig (står ikke så tidlig opp her til vanlig når tidligste forelesning er kl ett), tok bussen kl 7.15 til togstasjonen og så tog til Katoomba kl 8. Med en gang vi gikk av toget var det som vinter i forhold Sydney (12 grader ifølge bussjåføren), men heldigvis ble det varmere utover dagen og vi fikk også noen solglimt. Lufta var mye friskere og med solen som varma fikk både jeg og Hanne assosiasjoner med vår i Norge.

 Three Sisters. Litt skuffa over disse egentlig, trudde de skulle være mye større. Har vel sett litt for mange store fjell før til å la meg imponere.

Utsikten fra Echo Point. Klarte å unngå få med alle turistene på bildet.

 Vi kunne gå ned en bratt trapp til den første toppen av Three Sisters.

 Trappa var temmelig bratt ja. Og folksomt blei det etter vært også.

Kjørte litt rundt med turistbussen.

Et av få tegn på at det faktisk er høst (bortsett fra temperaturen da vi kom). Bussjåføren fortalte at det faktisk snør et par ganger i året, men det forsvinner som regel samma dagen og det er maks 10 cm.

Senere på kvelden møttes vi til ost og vin hos oss. Det var en trivelig kveld. De fleste dro hjem etterpå, men jeg (mer eller mindre ufrivillig), Aurore, Katharina og Maja stakk ned en tur på Coogee Bay Hotel (CBH på folkemunne) - det lokale utestedet. Det blei ikke lange turen på meg fordi jeg skulle jobbe med innlevering neste dag, men gøy var det jo for det.

På besøk hos Anne-Mette i Wollongong (18.03-21.03)

Forrige helg var jeg på besøk hos Anne-Mette i Wollongong. Himmelen åpnet seg sånn cirka når jeg kom og det regna stort sett i ett i hele helga. Det var riktignok ikke bare her, hele den sørøstlige delen av landet hadde enorme mengder med nedbør. Mange steder var det flomtilstander og greier. Det regna visst mer på den helga enn det hadde gjort i flere måneder før tilsammen.
Men da fikk vi hvertfall en unnskyldning til å sitte inne og spise is, godteri og masse god mat, så vi var ikke så misfornøyde.
På søndag pynta vi oss til finalene i galoppløp som skulle være et lite stykke unna Wollongong. Jeg tror ingen av oss har pynta oss så mye siden vi kom hit, og folk stirra litt når vi satte oss på bussen. Når vi så ankom galoppbanen, stussa vi litt over at vi ikke kunne se noen folk. Eller hester forsåvidt. Vi tenkte det sikkert var dårlig oppmøte pga regnet (det var riktignok opphold akkurat da). Idet vi går av bussen merka vel bussjåføren at vi var litt nølende: "Å, skal skal dere på det greiene? De avlyste det." Haha, da følte vi oss passe dumme. Litt slem bussjåfør som ikke sa noe før men. Dessverre tok jeg ikke med kamera, men Anne-Mette tok bilder, de ligger ute på bloggen hennes: amiaustralia.blogg.no

Surfecamp i Crescent Head (11.03-13.03)

Fredag 11.03 ble vi kjørt med en svært så fancy buss fra Sydney og seks timer nordover til Crescent Head. Dette var en svært vellykket tur, uten noen tsunamibølger av noe slag (såvidt vi veit).

Vi ble vekket kl 7 om mårran for å surfe. Ikke en sjel å se..

Hanne og Mona (Nei, Mona er ikke norsk, men tysk.)

Sanda var så fin at den lagde snodige knirkelyder når vi tråkka på den.

Litt surfebilder

 

Surfecampen ligger i en nasjonalpark og vi hadde derfor lyst til å se om vi kunne se noen kenguruer eller andre dyr. Etter en lang dag med surfing var vi derimot veldig slitne, og bestemte oss for å kun gå en liten tur langs veien før middag uten noen store forventninger. Turen var ikke mer enn 15 min lang, men alikevel så vi to kenguruer. Så da ble vi fornøyde!

Når vi kom tilbake til campen, lå denne i skuret å venta på oss..

En pytonslange som så ut til å like whisky.

Den fancy bussen vi tilbrakte store deler av turen på.

Kjøkkendelen. Her fikk vi servert masse god mat, bla. grillmat og burritos.

På lørdagen var det en kjapp runde med en amerikansk drikkelek kalt flipica eller no sånn, før vi gikk ned til stranda, fyrte opp bål og satt rundt og skravla og hørte på musikk. Tok kvelden ganske tidlig siden alle de andre skulle nakenbade og vi sku opp klokka 7 for å surfe.

Mardi Gras (05.03)

Mardi Gras i Sydney skal visstnok være en av verdens største Gay Pride-parader. På orienteringsdagen med skolen fortalte de at over en million mennesker kommer til Sydney for å få med seg denne begivenheten. Paraden begynte kvart på åtte, men folk stod og venta fra kl to og enda tidligere. Den varte i nærmere tre timer, så jeg var gåen i beina i et par dager etterpå.